Har du et gammelt hus du elsker?

Ikke pågrunn av trekk og høye strømregninger, men rett og slett fordi det er et vakkert gammelt hus? 

For mange, som kjøper eller eier et eldre hus, er den gamle estetikken og arkitekturen et argument for trivsel og for å kjøpe. Men, ønsket om god innekomfort og lavere energikostnader kan være vanskelig å forene med det gamle huset uten å ty til tiltak, som endrer detaljene og særpreget. 

Energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen har selv erfart hvor vanskelig det kan være å finne informasjon om hvordan man kan rehabilitere både med tanke på bevaring og energieffektivisering. Erfaringer fra jobb og eget hus fra 1936 ledet til at han startet bloggen villadammen.no for å spre informasjon om bærekraftig energieffektivisering av gamle boliger. 

“Hus bygget FØR 1950-60 er konstruert på en måte som IKKE er tilpasset de produktene en finner i dagens byggevarebutikker. Eldre hus følger en helt annen logikk og har ofte detaljer og materialer det i seg selv er interessant å ta vare på. Det er absolutt mulig å heve komfortnivå uten å gjøre tiltak som radikalt endrer det arkitektoniske særpreget. Ofte vil en slik tilnærming faktisk være et bedre miljøtiltak enn omfattende rehabilitering, selv om energibehovet ikke nødvendigvis reduseres like mye.” 

Rådgiverjobben innebærer å finne tiltak som kan øke innekomfort, senke energiforbruket og rett og slett gi et mere miljøvennlig resultat når du skal pusse opp boligen din. “Vanligvis starter vi med en befaring av boligen fra kjeller til loft. Dette er viktig for å vurdere tilstanden til bygget, men er også en anledning til å høre eierens erfaringer og husets historie. Dette må til slutt koples sammen med de unike forutsetningene husets beboere har og deres planer og drømmer for fremtiden”.

Måten vi har bygget hus på har endret seg gjennom tidene. Før 1960 ble det brukt forskjellige konstruksjonssystemer, med av utstrakt brukt av tømmer, stein og teglstein. For å håndtere fukt utenfra, nedenfra og innenfra var man helt avhengig av å velge materialer av god kvalitet og å bygge slik at hele bygningskroppen kunne slippe inn og ut fuktighet. Dette er helt motsatt av hvordan man tenker i dag. Rundt 1960 ble en materialeffektiv byggeteknikk kalt lett bindingsverk innført.  Dette var et system av stolper med standard avstand, som reduserte materialmengden, sørget for god stivhet i konstruksjonen og ga rom for industrielt produserte isoleringsprodukter. Denne teknikken har vært så rasjonell at den brukes i dag. Dagens  passivhuskonsept er tuftet på samme systemet. Dermed er oppgradering av en bolig fra 1970 til for eksempel et passivhus kun et problem av økonomisk art. 

Skånsom oppgradering

Så hvis du er blant de, som ikke vil gå hele veien for å oppgradere boligen, finnes det mange gode argumenter.  Dette er godt både for lommebok, innekomfort og miljø. 

Det er fascinerende hvordan gamledagers håndverkstradisjoner gir gjenklang i det moderne samfunnets behov for å finne løsninger, som reduserer energi- og ressursbruken. Mine foreldre vokste opp uten å måtte skille mellom økologisk og industrielt landbruk. På samme måte ville nok økohus vært et noe underlig stempel på en bolig bygget før det store inntoget av helse- og miljøfarlige stoffer i byggevaremarkedet fra 70- 80-tallet og utover. Før dette ble boliger bygget med kortreiste og naturlige materialer av god kvalitet. Ferdig snakka, liksom! Slike bygninger har ofte lengre levetid enn vedlikeholdsraten skulle tilsi. Det skumleste en slik konstruksjon kan oppleve er rehabilitering med løsninger tilpasset dagens bygg der fukt for all del ikke skal inn i veggen. Slike løsninger , med dampsperre og mineralull, er basert på presisjon og kontroll for å lede fuktig luft til ventil. 

Faktisk så takler dagens mest brukte isolasjonsmaterialer fukt så dårlig at det er et prioritert tiltak å tette vegger med plast og bruke ventilasjonsanlegg for å ha kontroll på hvor luften beveger seg inn og ut av boligen. Siden fukt gir grobunn for mugg og råte i treverk, gips og isolasjon er det også viktig å kunne garantere for at det er tørt nok inne i vegger, gulv og tak før man dekker med plasten. Man har også utviklet konstruksjonsprinsipper slik at man i mest mulig grad unngår kuldebroer. Dette er viktig siden en bjelke eller lignende, som leder varme er sårbar for kondensering, fukt og råte. Alle disse momentene har man rett og slett ikke oversikt over når man skal oppgradere et gammelt hus. Dermed kan det være høy risiko knyttet til slike moderniseringsprosjekter. 

I Entelligens AS mener vi det ofte er mer hensiktsmessig fra et økonomisk, energi- og miljøstandpunkt  og videreføre prinsippene i det gamle byggverket når moderne krav til bokvalitet skal etterstrebes. Komfort blir hevet og energibehovet redusert ved bevisst planlegging og tilpasning av tiltak til hus og husholdning. Materialene, som tilføres boligen, bør  være naturlige og videreføre prinsippet om «det pustende hus». Når dette er godt nok for Riksantikvaren og Bygg og Bevar er det fordi det virker.


Kontakt Bjørge Sandberg-Kristoffersen Telefon: 47222076